Langues germaniques

Un article de Wikipédia, l'encyclopédie libre.
Aller à : Navigation, rechercher
Langues germaniques
Région à l'origine : nord de l'Allemagne actuelle, sud de la Scandinavie ; puis Europe du Nord-Ouest, Europe centrale, Scandinavie, côtes de la Mer Baltique, îles de l'Atlantique Nord ; expansion mondiale par la suite
Classification par famille
Codes de langue
ISO 639-2 gem
ISO 639-5 gem
IETF gem

Les langues germaniques sont des langues indo-européennes, qui descendent toutes du proto-germanique. L'étude de ces langues se nomme la germanistique. Elles furent d'abord parlées par les peuples germaniques, qui vivaient initialement aux frontières nord-est de l'Empire romain. Ces langues partagent plusieurs traits uniques, parmi lesquels d'importantes mutations consonantiques décrites par les lois de Grimm et de Verner (auxquelles on peut ajouter la seconde mutation consonantique pour le vieux haut-allemand), ainsi qu'un important lexique composé de radicaux non indo-européens.

Les langues germaniques les plus parlées actuellement sont celles de la branche occidentale, à savoir l'anglais, l'allemand, le néerlandais et l'afrikaans, ainsi que les langues scandinaves, principalement le suédois, le danois et le norvégien.

Sommaire

Liste et classification [modifier]

Cette classification-ci ne fait toutefois pas l’unanimité parmi les linguistes. Au XIXe siècle, certains (J. Adeling, R. Rask, Jacob Grimm, August Schleicher) envisageaient une autre répartition.[réf. nécessaire] Conforté par l’archéologie de R. Hachmann,[réf. nécessaire] Witold Mańczak remplace la division des langues germaniques en un groupe septentrional, un groupe occidental et un groupe oriental par une division en un groupe septentrional, un groupe central (allemand, néerlandais, frison et anglais) et un groupe méridional (gotique). Cela entraîne une révision de la loi de Verner.[réf. nécessaire]

Pour voir la liste complète des langues par familles dont cette liste est tirée.

Les langues germaniques en Europe
Branche nordique :
Groupe nordique occidental :
  •      islandais
  •      féringien
  •      norvégien
  • Groupe nordique oriental :
  •      suédois
  •      danois
  • Branche occidentale :
    Groupe anglo-frison :
  •      scots
  •      anglais
  •      frison
  • Groupe bas-allemand :
  •      néerlandais
  •      bas allemand
  • Groupe haut-allemand :
  •      allemand (haut)

Écriture [modifier]

Certaines langues germaniques les plus anciennes utilisaient un alphabet runique adapté à leurs besoins. L'utilisation des runes, cependant, est restée assez limitée. Les langues germaniques orientales se sont, quant à elles, servies de l'alphabet gotique de Wulfila, principalement dans les traductions de la Bible en gotique[1].

C'est plus tard que les prêtres et les moines chrétiens d'origine germanique, qui utilisaient le latin en plus de leur langue maternelle, ont commencé à utiliser l'alphabet latin pour noter leur propre langue.

Il a fallu, pour ce faire, étendre les capacités, somme toute réduites, de l'alphabet latin, en développant l'usage de diacritiques (l'umlaut en allemand : ä, ö, ü, le rond en chef en suédois, danois et norvégien : å, etc.), de ligatures (æ en vieil anglais, en islandais, danois et norvégien, eszett ß en allemand, etc.) de digrammes (ch en anglais, néerlandais, allemand, etc., sh en anglais, sch en allemand, néerlandais etc.) et de lettres supplémentaires (thorn þ et edh ð en vieil anglais et islandais, yogh ȝ et wynn ƿ en vieil anglais, etc.).

Consulter aussi Transcription des langues germaniques.

Vocabulaire [modifier]

Exemples de mots se ressemblant en anglais, vieil anglais, vieux saxon, néerlandais, allemand, bas-allemand, frison occidental, suédois, danois, norvégien, islandais, vieux-norrois et scots.

français anglais vieil anglais vieux saxon néerlandais[2] allemand bas-allemand frison suédois danois norvégien islandais vieux norrois féroïen scots
être (verbe) to be wesan, bēon, sēon wesan, sīn zijn, wezen sein ween, wesen syn, wêze vara være være vera vera vera tae be
je suis I am iċ bēom, eom ik bium ik ben ich bin ik bün ik bin jag är jeg er jeg er ég er ék em / er eg eri Ic am
tu es thou art (vieilli) þū bist, eart thū bist je, U bent du bist du büst dou bist du är du er du er þú ert þù ert tú ert thoo art
il est he is hē is, bið hē is hij is er ist he is hy is han är han er han er hann er hann er hann er he is
nous sommes we are wē sind(on), bēoð wī sind(un) we zijn wir sind wi sünd wy binne vi är vi er vi er við erum við erm vit eru we are
vous êtes you are ġē sind(on), bēoð gī sind(un) jullie zijn ihr seid ji sünd jimme, jo binne ni är I er dere er þið eruð þið erð tit eru ye are
ils sont they are hīe sind(on), bēoð siu/sia sind(un) zij zijn Sie sind se sünd hja, sy binne de är de er de er þeir eru Þeir erù teir eru thay are
moi me me, mij mich, mir mi my mig mig meg mig, mér mig mig me
toi you þē thī jou, je dich, dir di dy dig dig deg þig, þér þig teg thee
lui him him imu hem ihr, ihm ehm him honom ham ham honum hannom hann him
elle her hire iru haar ihre ehr hjar henne hende henne(s) henni henni hon her
nous us ūs ūs ons uns us ùs oss os oss okkur ossr okkum us
vous you ēow iuw je/u euch ji jimme, jo ni jer de ykkur þig tykkum ye
eux them him im ze/zij Sie se hjar dem dem dem þám þám teimum thaim
mon my mīn mīn mijn mein mien minen mi, yen min min mín, mitt mínn mín ma
ton your þīn thīn jouw dein dien dinen din, ditt din, dit din, ditt þín, þitt þín(n) tín tha
son his his is zijn seine sien sinen hans, sin hans, sin hans hans hans hans his
sa her hire ira haar ihre ehr(e) hjarres henne hende hennes hennar henni hennar her
notre our ūre ūsar ons unser us ùzes vår vort, vor vår okkar ossr okkara oor
votre your ēower iuwar jouw/uw euer juur jimmes, jouwes eder jeres deres ykkar geirr tykkara yer
leur their hira iro hun ihr jümmehr hjarres, sinen deres deres deres þeirra Þeirr teirra thair
aller to go gān, gangan gān, gangan gaan gehen gahn, gaon gean ganga ganga ganga to gae, gang
venir to come cuman kuman komen kommen komen, kamen komme komma komme kome koma koma koma to cam
avoir to have habban hebbian hebben haben hebben hawwe ha have ha hafa hafa hava to hae
faire (effectuer) to do dōn dōn doen tun doon dwaen göra gøre gjøre gera gjéra gera to dae
faire (confectionner) to make macian makon maken machen maken meitsje göra gøre lage gera gjéra gera to mak
tenir to hold healdan haldan houden halten hollen hâlde hålla at holde å holde að halda að holda at hødda to haud
amour love lēof, lufu liof, *luƀu liefde Liebe Leevde leafde älska, kärlek elske, kærlig kjærlighet ástríður elska elska, kærleiki love
pomme apple æppel appul, appel appel Apfel Appel apel äpple æble eple epli epli epli aiple
poisson fish fisc fisk vis Fisch Fisch fisk fisk fisk fisk fiskur fiskr fiskur fish
loup wolf wulf wulf wolf Wolf Wulf wolf ulv ulv ulv úlfur úlfr úlvur wulf
renard fox fox fohs, vohs, vuhs vos Fuchs Voss foks räv ræv rev refur refr revur fox
cheval horse, pard hors hros paard, ros Pferd Peerd, Ros happe, paerd häst hest hest hestur hestr hestur pard
chat cat catt(e) katta kat Katze Katt kat Katt kat katt köttur kattr kattur cat
ours bear bera bero beer Bär Baar, Boor bear björn bjørn bjørn björn björn bjørn bear
chien dog, hound hund hund hond Hund Hund dogge, hûn hund hund hund hundur hunnr hundur hound
garçon boy cnafa knaƀo jongen, knaap Knabe, Junge Joonge boai, jonge pojke dreng/knaegt gutt drengur drengr drongur boy
jeune fille girl mæġþ māgað maagd, meid Mädchen Deern famke flicka pige, jente pike, jente stelpa, stúlka stjélpa genta girl
vierge maid mæġþ māgað maagd Mädchen Mägd maegd, faam piga stuepige stuepike mey piga kona maid
livre book bōc bōk boek Buch Book boek bok bog bok bók bók bók beuk
père father fæder fadar vader Vater Vadder heite fader, far fader fader, far faðir faðri fađir fither
mère mother mōdor mōdar moeder Mutter Modder, Mudder mem moder, mor moder moder, mor móðir móðir móđir mother
fils son sunu sunu zoon Sohn Söhn soan son søn sønn sonur sonr sonur sen
fille (descendante) daughter dohtor dohtar dochter Tochter Dochter dochter dotter datter datter dóttir dóttri dóttir dochter
frère brother brōðor brōðar broeder Bruder Broder broer broder, bror broder, bror broder, bror bróðir bróðri bróđir brother
sœur sister sweostor swestar zuster Schwester Swester, Süster suster syster søster søster systir systri systir sister
zéro (0) zero, naught nāht, nāwiht nēht, nēowiht nul null null nul noll nul null núll núll núll naught
un (1) one ān ēn één eins een ien en en en einn einn eitt one
deux (2) two twēgen, twā, tū twēne, twē, twō twee zwei, zwo twee twa två to to tveir, tvær, tvö tveir tvey twa
trois (3) three þrīe thrīe drie drei dree trije tre tre tre þrír, þrjár, þrjú þrír trý thrie/thre
quatre (4) four fēower fiuwar vier vier veer fjouwer fyra fire fire fjórir, fjórar, fjögur fjórir fýra four/fowr
cinq (5) five fīf fīf vijf fünf fiev fiif fem fem fem fimm fimm fimm fif, fyve
six (6) six siex sehs zes sechs sos seis sex seks seks sex seks seks sex, sax
sept (7) seven seofon siƀun zeven sieben söben sân sju syv sju sjö sjö sjey sevin
huit (8) eight eahta ahto acht acht acht acht åtta otte åtte átta átta átta eght, eicht
neuf (9) nine nigon nigun negen neun negen njoggen nio ni ni níu níu níggju nyn, neyne
dix (10) ten tīen tehan tien zehn tein tsien tio ti ti tíu tíu tíggju ten
roi king cyning kuning koning König König kening kung konge konge kónungur kónungr kongur king
reine queen cwēn, cyningen kuningin, quēna koningin Königin Königin keningin drottning dronning dronning drottning drotning drottning cwan
qui ? who? hwā? hwē? wie? wer? wen? wa't? vem? hvem? hvem? hver? hverr? hver? wha?
quoi ? what? hwæt? hwat? wat? was? wat? wat? vad? hvad? hva? hvað? hvat? hvat? what?
où ? where? hwǣr? hwār? waar? wo? war? wêr? var? hvor? hvor? hvar? hvaðan? hvar? whaur?
quand ? when? hwonne? hwanne? wanneer? wann? wann? wannear't? när? hvornår? når? hvenær? hvanær? nær? whan?
comment ? how? hū? hū, hwō? hoe? wie? wo? hoe't? hur? hvordan? hvordan? hvernig? hverrso? hvussu? hou/how?
pourquoi ? why? hwȳ? hwī? waarom? warum? wie? wêrom? varför? hvorfor? hvorfor? hvers vegna? hvi? hví? whey/why?
sang blood blōd blōd bloed Blut Bloot bloed blod blod blod blóð blóð blóđ blood
pain bread brēad brōd brood Brot Broot brea bröd brød brød brauð brauð breyđ breid
or (métal) gold gold gold goud Gold Gold goud guld gold gull gull gull gylt gold
hiver winter winter wintar winter Winter Winter winter vinter vinter vinter vetur vettr vetur wynter
eau water wæter watar water Wasser Water wetter vatten vand vann vatn vatn vatn watter
parler to speak sprecan sprekan spreken sprechen spreken snacken snacka snagge snakke tala spjélla spjalla ta speik
soi-même self self(a) selƀ(o) zelf Selbst sülve sels själv selv selv sjálfur sjélf sjálvur sel
signifier to mean mǣnan mēnian menen meinen meenen miene mena mene mene meina meina meina ta meain
demi half healf halƀ half halb half, halv heal halv halv halv hálfur halvt hálv half
vivre to live libban libbian leven leben leven libje leva leve leve lifa lifa liva ta lyve
verre glass glæs glas glas Glas Glas glês glas glas glass gler glas glas glass
blessure wound wund, sār wunda, sēr wond, zeer Wunde, Sehr Wunde, Smarr, Seer wûne und, sår sår sår sár sárr særa wound
devoir (verbe) to must mōtan mōtan moeten müssen mööten moatte måste måtte verða másta másta to most
besoin need nȳd, þurf nōd, thurf nood (Be)darf, notig Durf, Berief noad nöd nød nød þörf, neyð þurf noyð neid
devoir to shall sculan skulan zullen sollen sullen sille ska skal skal skulla skùlla skula to sall
arme weapon wǣpen wāpan wapen Waffe Wapen wappe vapen vaben våpen vopn vapn vapn wapyn
bon good gōd gōd goed gut goot goed god god god góður góðr góđur guid
demain tomorrow ætmorġen atmorgan morgen Morgen Morgen oaremoarn i morgon i morgen i morgen i morgun i morgn í morgin i morn
matin morning morġen morgan morgen Morgen Morgen moarn morgon morgen morgen morgunn morgn morgin morn
jeune young ġeong giung, jung, iung jong jung jung jong ung ung ung ungur ungr ungur yong
vieux old eald ald oud alt oolt âld gammal (äldre) gamle (ældre) gammel (eldre) gamall (eldri) gamall (ellri) gamal (eldir) auld
bateau ship scip skip schip Schiff Schipp skip skepp skip skip skip skip skip schip
casser break brecan brekan brechen breken breken brekke bryta, bräcka bryde bryte brjóta brjóta bróta ta brek
apprendre learn leornian lernon leren lernen lehren leare lära lære lære læra læra læra ta learn
voir see sēon sehan zien sehen sehen sjen se se se sjá sjá síggja ta sie
donner give ġiefan geƀan, gevan geven geben geven jaan ge, giva give gi gefa gefa giva ta gie
glace ice īs īs ijs Eis Ies iis is is is ís ís ís ise
manger to eat etan etan eten essen eeten ite äta æde ete, spise éta, borða éta eta ta ete, eit
boire to drink drincan drinkan drinken trinken drinken drinke dricka drikka drikke drekka drekka drekka ta drynk

Notes et références [modifier]

  1. Fausto Cercignani, The Elaboration of the Gothic Alphabet and Orthography, in «Indogermanische Forschungen», 93, 1988, pp. 168-185.
  2. Georges Kersaudy Langues sans frontières. À la découverte des langues de l'Europe ps 118-119

Voir aussi [modifier]

Articles connexes [modifier]

Liens externes [modifier]